Vágs kirkja og Kirkjukórið Ljómur 80 ár

Góðu Vágbingar!
Til lukku við degnum og kirkjan!

Det var i 2007 da vi kom til Færøyene. «Hvorfor gjorde dere det?» spurte mange oss. Svaret var enkelt for oss. «Her er det masse å gjøre». Dette var bestemt ikke et U-land og den bygda vi valgte å bosette oss, hadde en kirke med akustikk og dessuten et godt Marcussen-orgel og et sjarmerende kororgel. Dén ideelle lekeplassen! Dessuten hadde kirka et kirkekor som har eksistert lenge og på tross av ustabile dirigentforhold, har holdt seg oppe. Her var musikk og det øvrige kulturarbeidet i bygda viktig. Her var det en del som skulle bygges opp og det var mulig også takket være at det var allerede gjort et godt forarbeid.

Mitt første bosted var Ljómhusið. Jeg har vært nærmeste nabo til kirken i omtrent 10 måneder. Det var deilig. Jeg kunne bare gå i kirken når jeg ville. Jeg var nok den personen som kom mest i kirka i hele Vági, kanskje Suðuroy. Det var artig å trykke ned på tangentene der og ikke minst å slippe de løs igjen fordi akustikken er så god. Orgelgalleriet kunne godt være større fordi det var mange ganger trangt om plassen for forsangere når det var gudstjeneste. Min første «opptreden» i Vágs kirkju var i november 2006 da jeg besøkte Vági for første gang. Jeg hadde aldri rørt orgelet, men de ba meg å spille postludiet. Her var det TV-gudstjeneste. Niels spilte salmene helt uforstyrret. Han lot seg ikke imponere av forsangere som til tider kunne være urolig, ikke på grunn av hans orgelspill men rett og slett at det var svært hyggelig på galleriet.

Vi forlot Færøyene i slutten av 2013, egentlig når leken var best. Kirkespilling, undervisning og musikkskolen gikk veldig bra. I 2016 kom vi tilbake på besøk. På søndagen var vi også til gudstjenesten. Og igjen: den klangen, de forsangere og hyggelige kirkegjengere som vi møtte igjen.

Dere Vágbinger er stolt av kirka si. Ikke bare fordi det er et landesmerke, men dette er et staslig bygg som man går til når de viktige ting i livene deres skjer, og dette gjør dere i 80 år. Det er i snaut 4 generasjoner. Den gamle kirken fra Vági står nå i Hov. Der spilte vi ofte. Så vi spilte i to Vágskirker.

Gode 80 år bak oss. Vi skal ikke være redd for framtiden. Men i vårt hjemland Nederland, er det absolutt krise med kirkebygg. Kirken hvor jeg er døpt i, er rivet ned og her ble det bygget en enorm superdeluxe biograf. Og dette er allerede det andre bygget etter at kirka ble rivet. Cindys kirke står og forfaller. Der har det ikke vært gudstjeneste i mer en 10 år. I de kommende 10 år skal det selges eller forsvinne 1,8 kirker HVER UKE. Det er jo et stort folketall med mange forskjellige kirkesamfunn og mange bygder har to eller tre kirker, men dette er jo helt ekstrem. I Norge går det foreløpig bra, men i Nordkapp kommune vil de egentlig også kvitte seg med tre kirkebygg. Ingen penger…..i Norge liksom! Det er en sekuraliseringsprosess i gang og vi får kanskje ikke gjort så mye med det. Fenomenet sprer seg i hurtig tempo over Europa. Det kommer ikke noe værende, fast eller noe som kommer til å bli historisk i stedet for de kirker som blir lukket. Så hvis vi kan få lov å komme med anbefalinger: 1: Gå i kirken, og fortsett å synge. Sang holder gudstjenestelivet oppe. 2: invester i behold av kirken. Gi økonomiske garantier nå når det går bra med landet slik at kirken skal være i orden i mange år framover! Folk kommer til å savne det akkurat på de øyeblikk når de store ting i livet skjer. Og i tillegg et ønske: investér gjerne i et stort orgel i Vági, ikke fordi det nåværende er dårlig, men denne kirken tåler et skikkelig beist av et instrument.

Góðu Vágbinger! Til lukku við degnum og fortsett å være stolt av din kirke og de mennesker som går der. Som avslutting vil vi gjerne gi dere et salmevers fra den nye norske salmeboka. Denne salmen kalles for «Credo, eller Trosbekjennelse» for barn, nr.243:

Her er min kirke, her hører jeg med,

Her møter jeg andre som tror på Guds Sønn.

Den Hellige Ånd gir meg trygghet og fred,

Vi svarer med tillitt og lovsang og bønn

(refr) Jeg tror på Gud Fader,

jeg tror på Guds sønn,

jeg tror på Den Hellige Ånd.

Så hellig, allmektig så god imot meg,

Treenige Gud jeg vil lovsynge deg.

Hilsen!

Lars-Alexander og Cindy

Facebook viðmerkingar